Budapest

Så hvor drar vi i påsken? Mallorca? For dyrt. București? Ja, dit drar vi. Forresten, det passer ikke med fly, flytider og tillegg for baggasje - Så hvor? 

Budapest!

6500 kroner for billetter med Lufthansa, to personer - korte mellomlandinger i München. Det lar seg høre. Været? Jo, de melder opp mot 24 grader, noe nedbør, men ikke for mye. Hotell? Ca 1000 kroner natta på Pest-siden. Fire netter. Fruen tar seg av bestillingene, og jeg sjekket yr.no - grei arbeidsfordeling.

På vei til München blir vi skjønt enig i at hygiene er minst like viktig som røykeforbud på fly. Eller i alle fall påbud med deodorant etter en kattevask. Så tror jeg at Lufthansa har noen cm bedre benplass enn Norwegian - og at kaffe er dyrt også på fly. Vi ankommer sent mandag, men hotellet på Pest-siden er så elskverdig at de sender kostnadsfri transport hvis man skal bo tre netter eller mere. 

Program? Spa står på lista. Free walking tour står alltid på lista. Butikker er, for min bedre, alltid spennende, så det står på lista. Og for meg? Mat. Kveldsmåltidet ved ankomst blir en Bounty på deling, pluss en pose pistasj fra minibaren. Det er ikke mye mat å skrive hjem om. 

Nå er det noen dager siden vi kom hjem, og hukommelsen på rekkefølge av hva vi bedrev, er ullen - men la oss si at vi startet med å tråle byen på vår side av Donau. 80 kroner for en tre døgns kollektivbillett er innafor. Vi ser på hus. Vi er innom kjøpesenter. Ikke veldig spennende, fruen er innom Tezenis og Zara - noe hun har gjort i samtlige byer vi har vært i - uten å handle noe - som også er typisk for samtlige byer vi har vært i. Jeg tror hun leter etter en BH som passer, men som har gått ut av sortimentet for mange år siden. Eller truser. 

Free walking tours gir alltid noe, ofte er de ok, denne gangen er det strålende. Vår guide er forfatter og liberal innfødt, i opposisjon til Urban - noe de fleste i Budapest er. Urbans makt kommer fra bygda, der folk vil ha det som det alltid har vært, der de ikke liker homoer for eksempel. Og der de liker Putin. Regnbueflagg har blitt ulovlig, så uken før vi ankom, var det stor demonstrasjon i byen, hvor de hadde byttet ut farger med grått i et ulovlig demonstrasjonstog.

Vi lærer om Østerrike/Ungarn, om konkurramsen med Wien om hvem som skal være best, om krigen, om jøder, om oppgjør etter krigen og Transsylvania og hvordan de mistet tilgang til havet. Vi lærer litt om ensretting og myndighetenes pågående historieforfalsking, om statuenes og bygningenes historie, blant annet en enorm sjøfartsbygning, som ble uaktuell etter krigsoppgjøret da de ga Transylvania til Romania  - og man kan kanskje si at Dracula egentlig er Ungarsk? De begynte ikke å ta livet av jøder før ca 1944, men gjorde en makaber spurt frem til krigens slutt.

Spa er, for fruen, kjempeviktig. Hun forhåndsbestiller - ikke på Gellert men på Széchenyi, fordi de også har utebad og det er meldt 24 pluss. Det er kjipt at når man forhåndsbestiller, så må man likevel stå i kø fordi de selger 2000 billetter og har bare plass til tusen, akkurat som beboerparkeringen i Oslo, der du betaler en månedspris, og likevel er det ikke sikkert at du får parkert. Etter en time i kø gir vi opp, fordi det er minst en time til før vi kanskje slipper inn. Vi må også krangle for å få pengene igjen, fordi refusjon egentlig bare gis til de som har bestilt prioritert inngang. Vi ljuger og argumenterer med at flyet vårt går senere på dagen. Silvia furter, og så blir det en tur på "50 % Outlet" der hun tilbringer to timer mens jeg sitter på en stein på et torg og venter på at hun skal bli ferdig.

Jeg har brukt utallige timer på steiner, på benker, på stoler - ventende på henne i en hel masse byer i Europa, mens hun har handlet (eller kjent på stoff og ikke handlet). Likevel, på torget er det matfestival, der de selger pølser og øl og langos og gulasj og chimney cakes. Jeg kan ikke fordi jeg har tatt en gastric bypass og har ikke plass i magen til verken det ene eller det andre, likevel kjøper vi en pølse og en øl på deling da hun kommer ut etter en evighet, bare for smakens skyld. 

Mat? Schnitzel er en vinner. Vi kjører naturligvis en slik, wienerschnitzel er tett knyttet til Budapest også - ref Østerrike/Ungarn. Jeg hadde ønsket litt kapers og en sitronbåt, men det fungerte fint likevel. Gulasj lager jeg best selv, så jeg forsøkte en annen spesialitet med potet-dumplings. Helt ok. Gulasj ville vært bedre. Paprika kom med tyrkerne i sin tid, og gjennomsyrer det ungarske kjøkken, både hel og som pulver - i ulike styrker. De har også sjapper der man får kjøpt både kebab og gyros, halal og haram i samme butikk, men så har de ikke så mange muslimer registrert som fastboende. 

Jeg hadde Slow roasted leg of pork på Strudel House til lunsj en av dagene. En enorm porsjon mat, med poteter og pickles. Fruen ville ikke ha mat, hun furtet enda fordi hun ikke kom seg inn på spa, "just a bottle of still water," sa hun - og jeg bestilte et glass okseblod. Anbefales. Ikke bare på grunn av maten, men også fordi vi hadde utsikt til strudel-produksjonen, og det er imponerende håndtverk. Jeg klarte 1/3 av måltidet, drakk opp vinen - og vi tok en ny runde til fots i byen.

Parlamentet er enormt. Nest størst i Europa kanskje? Eller i verden, husker ikke. Ligger på Pest-siden. Slott og slikt, på Buda-siden. Jeg liker Pest best, fordi på andre siden av elven er det en hel masse oppoverbakker, med folk tilsvarende det vi i Oslo kaller for "Vestkanten". Nå bor vi på vestkanten i Oslo, men går jeg tur, havner jeg alltid i øst, før jeg trekker hjem igjen. Parlamentet er også et resultat av et historisk mindreverdighetskompleks overfor Wien.

Vi busser over til Buda-siden for å se på slott. Kjører litt feil med buss, det er ikke slik at det er lett å lese ungarsk. Det ser ut til at de har kastet alfabetet utover, satt sammen noen ord med umulige kombinasjoner av konsonanter, og påstår at det er ekte ord. Slott er som slott overalt ellers i Europa, men utsikten mot Pest er fin. Vi bestemmer oss for å spasere ned.Jeg stoler mere på lårmusklene mine i nedoverbakker enn lungene på vei oppover. Vi stopper for lunsj på noe italiensk før vi går over på andre siden. Jeg en crispy tunfisksalat (som minner om cæsar) og fruen noe ravioli. God mat, god vin. Man kan liksom ikke trå feil i matveien.

Siste dag er alltid litt kjip. Man skal fly, man venter man er litt hva nå, før vi skal til flyplassen - så vi dro med buss til Margaret Island. Frognerparken kan gå å legge seg. Just saying. Heldigvis har Silvia akkurat sluttet å furte over at hun ikke kom seg på spa, og vi er gode venner igjen. Så flyplassen neste, og fly fra Budapest til München, der vi nok en gang blir enig i at deo burde vært påbudt. Det eneste som kan være verre enn lukt av armhule, er armhule i kombinasjon med tåfislukt. Det bør også være ulovlig å ta av seg sko på fly.

Hjemme fredag kveld. Lørdag lagde jeg seks liter gulasj.