Det er mulig å angre på et salg

Jeg kjøpte denne, pleier jeg å skrive på forum. Jeg får ikke så mye kred, fordi det forum jeg poster på, er for italienske biler (cuore), og jeg kjøper gjerne tysk, engelsk, fransk også. Så jeg blir tiet i hjel hvis jeg kjøper en Audi.

Denne 2012 Audi A5 hadde gått 14100 kilometer på 12 år. Den hadde utstyr (norske priser) som ville gitt en pris på over 800'000 kroner hvis den ble kjøpt i Norge i 2012, men eier kjøpte den fra England med norsk spesifikasjon, så der var noe å spare.

Han tok ikke ut bilen hvis det var meldt regn om 14 dager. Sleit litt, visstnok, etter å ha mistet moren sin også. Den hadde alt en 2024-modell har i dag, bortsett fra App-tilkobling og adaptiv cruisekontroll. 170 hester var nok. Bilen var ubrukt. Noe risiko er det med en bil som har stått, de kan stå seg i hjel også, men ikke denne - bortsett fra gamle dekk. 

Jeg har en hang til coupé. I et annet liv, var stasjonsvogn, eller til og med en minivan greia, men vi er etter hvert bare to. Hvis junior skal være med once in a blue moon, så får han klyve bak. Jeg ga en grei sum penger for bilen, la den ut en uke etterpå for en enda greiere sum. En herremann fra Bodø-traktene beit på - jobber offshore. 

Her burde jeg kastet anker, tenker jeg, selv om kontoen ble et par tre titusen feitere. Bodø-mannen kan kjøre denne i tre år, fem år? og fremdeles få pengene igjen. Jeg kommer til å sende ham sommerhjulene i løpet av mars. De har ikke rullet nevneverdig de heller - men han må nok bytte gummi.

Dæven, det var fin bil.