I bad

Folk senker seg ned i badekar. På film og greier. Det ser så... avslappende ut, så for ikke så lenge siden, ville jeg forsøke. For å finne... roen?

Jeg bader ikke så ofte lengre. Da vi vokste opp var vi i bad hver fredag. Vi ble skrubbet rosa av en bestemor. Olaug, het hun. Vann fyrt med bjørk, i en kjeller som luktet av bjørk og sopp. 

Så fikk vi kakao og hjemmebakt brød til kvelds. Eller kaffe lade, før kaffe latte i det hele tatt var et produkt vi visste eksisterte. Da det var sommerferie, og vi ble sendt bort fra våre foreldre, badet vi i en stamp, i et uthus, med tørrfisk hengende fra taket, fordi det ikke var alle steder i Troms hvor det var innlagt vann. Også der skrubbet rosa, med en hampvott, på fredager. Kanskje vi også ble badet en tirsdag hvis vi hadde dratt såpass mye sei, at det luktet fisk av oss. Det ble innlagt vann etter hvert. De solgte også hesten og sluttet å hesje.

Bad assosierer jeg med lukt av brennende bjørkeved, fuktig kjeller, eller brennende bjørkeved og tørrfisk. Kanskje stampen var satt inn med kreosot for å ikke lekke. Sannsynligvis, akkurat som med robåten vi brukte når det var en knute måker i fjorden og vi kastet oss i båten for å dra sei.

Nå lukter et bad jasmin. Eller mint. Eller lavendel. For erotikkens skyld kanskje også Ylang Ylang? Jeg vet ikke hva det er, men det er noe. Eller det kan lukte The Well. Det boblet ikke før. Grønnsåpe, eller tjæresåpe, skummer ikke. Noen ganger fikk vi badesalt med furunål. Da luktet vi som et nyvasket hus der vi satt med kakaoen vår, og en skive med servelat.

I alle fall. Jeg var på hotell, det var et badekar der, og jeg tenkte hvorfor ikke. Så jeg fjernet et par kjønnshår fra forrige hotellgjest, skylte litt rundt kanten på badekaret, sånn for sikkerhets skyld, før jeg satte i proppen og tappet i noe som jeg tenkte var passe varmt vann. Hotellet var tre av fem stjerner. Hadde det vært fire eller fem stjerner, ville de kanskje hatt et produkt ment for skum, men jeg brukte en liten flaske shampoo, og det skummet ganske greit. Så senket jeg denne kroppen, nå bygd for mere komfort enn fart, ned i passe varmt vann.

Badekar er aldri lange nok. Enten stikker knærne opp, eller halve overkroppen. Eller vekselvis knær og overkropp. Jeg bøyde knærne og senket hodet under vann, holdt pusten. Siden jeg ikke var i en holde pusten-konkurranse, tok dette om lag fem sekunder. I speilet på motsatt side, kunne jeg se hvordan jeg kanskje vil se ut når håret blir hvitt. 

Når man ligger i bad, er det bortkastet å vaske seg, har jeg lest. Man må bade ferdig, sette i gang dusjen, og så vaske seg. Det tok meg kun et halvt minutt før jeg tenkte "hva nå"? Ikke hadde jeg denne vinflasken stående, ikke levende lys, ingen musikk - jeg hadde tenkt å finne roen, som nevnt. Vannet ble fort ikke så varmt som jeg ønsket, så jeg satte på varmvannskranen ved fotenden. Det ble varmt opp til knærne (overkroppen halvt oppe av badekaret,) så jeg rugget frem og tilbake for å skape strøm og diffusjon. Det skvalpet naturligvis over.

Etter denne ruggingen, da vannet var sånn passe varmt igjen, kom jeg til at det er dørgende kjedelig å bade. Jeg kom i tanker om basseng. Vi pleide å bade i basseng. En gang pulte jeg med Nina i et basseng. Det var heller ingen suksess. Det nærmeste jeg har kommet suksess med bading og sex, er når det har vært vorspiel i fjorden, med lovnader om sex "litt seinere," men det har alltid vært kleint å komme opp på stranden med en hel- eller halvfeit en, når det eneste som skjer under parasollene, er at folk kikker på de som kommer opp av vannet.

Jeg er ikke spesielt opptatt av å ligge på stranden heller. Eller "å sole meg". Den eneste forskjellen, er at på stranden er det folk, jeg kan "tenke mitt" om folk jeg ser, kanskje kommentere det jeg tenker av mitt med fruen, og vi kan kanskje le, eller hun blir påtatt sånn kan man ikke si, og så le likevel.

I dette badekaret var den eneste jeg kunne le av, eller dømme, eller tenke mitt om - meg selv. Det er ikke alltid en like hyggelig øvelse.