Millionlønn
"Kan vi ta en prat om lønn? Det er et par år siden sist den ble justert."
Jeg kikket på eposten, tvilte et halvminutt eller så, og trykket Send. Vi er i septemb... nei august. Helt sikkert august. Det kom ikke svar, så møtte jeg ham i korridoren et par uker senere. Han flakket, ikke usikkert, men tenksomt, mumlet et par ja det var oss, og ikke noe mere før han gikk inn i hulen sin igjen.

Nå er vi i desember. Det kommer jeg tilbake til.
Han var sjefen min frem til 2020. Jeg var i ledergruppen, med lederkontrakt. Kontrakten gjelder fortsatt, men jeg har fått ny sjef - en mellom meg og ham. Jeg har også fått nye oppgaver, den gamle jobben, med 20 årsverk, er redusert og delegert til en dame med bedre stamtavle enn min. Hun ble omplassert til min stilling da den jobben hun hadde ble for stor for henne.
Jeg sa ja til å bli seniorrådgiver, for å løse en floke. En seniorrådgivers funksjon er ofte bare å ha et kontor å møte opp på. Noen ganger er det en bonus hvis en seniorrådgiver har oppgaver til å fylle arbeidsdagen.
- I dag jobbet jeg fra 07:55 til 08:15.
Jeg pleier å gi min bedre halvdel oppdatering på arbeidsbyrden. En sjelden gang kan jeg holde det gående til lunsj. Oftere er arbeidsdagen på 20 minutter, mens arbeidstiden er fra åtte til halv fire. Tilstedeværelsen stopper likevel klokka to. Jeg bare går.
For dette har jeg hevet en rimelig ok gasje. Gasje er noe en seniorrådgiver med lederkontrakt har. Vanlige folk har lønn. Uansett, det ble null økning i 2023, null økning i 2024. Ledergruppen har vokst betydelig, jeg skjønner det er lett å glemme noen når det er så mange. Siden jeg løste en floke da jeg ble spurt, tenkte jeg likevel at det var på sin plass å ta en prat om lønn.
- Dette tar på psyken min, kjære. Jeg gjør lite og ingenting, sitter med bena på bordet nesten hele arbeidsdagen, Jeg kommer til å søke andre jobber nå når jeg får AFP-penger fra desember. Det vil vi ha råd til.
Når man stanger 62, har gasje, og bor som vi bor, er det ikke noe alternativ å saksbehandle for kommunen eller ta en lønnet jobb i privat sektor. En lønnet jobb, uten AFP, ville ikke betalt rentene, Foodora, utenlandsturene og fellesutgiftene. Selv ikke med samlet innsats. Fruen er lønnsmottaker. Samlet har vi det bra.
Hun aksepterte. Hun aksepterte ikke da jeg var 57, 58, 59, 60, 61. Det skjønner jeg. Jeg har holdt ut. Forsøk å søke jobb når man stanger 62. Det er ikke lett, det heller. Men jeg har søkt i høst. Mye. Jeg er ikke skrudd sammen slik at bena på bordet er en tilstand jeg trives med. Jeg er rastløs av natur. Å være rastløs av natur, og å ha bena på bordet i fem år, fucker i andre enden av kroppen på sikt.
Én jobb fikk jeg nesten napp på, men den gikk til ung og lovende intern søker i oktober. Men de kom tilbake til meg, spurte om jeg ville være aktuell for en jobb i Østfold. Trengte ikke å søke, bare si ja eller nei.
Før intervju:
- Er du interessert?
- Ja, gjerne. Jeg har pendlet før.
På intervju:
- Beslutningsmyndigheten sitter i rommet her.
Etter intervju:
- Jeg tror vi kan passe godt sammen. Jeg er vel den eneste som ikke aldersdiskriminerer.
Dagen etter intervju kom det et varsel mot halvparten av beslutningsmyndigheten. Jeg måtte spørre.
- Gjelder det penger eller utilbørlig oppførsel mot jenter?
- Jenter? Nei, det er tre gutter som har varslet.
Vi skriver 12.desember i dag. 9. desember var det enda ikke avklart.
10. desember kom lønnsbrevet. Eller gasjebrevet. Jeg får økt gasje med 152'424 kroner i året her jeg er nå, med virkning fra april 2025. Hundre tusen ekstra på desemberlønna! Det er i tillegg til utbetalingene for AFP i privat sektor fra desember.
For å sitte med bena på bordet fra 08:15 til 14:00.
Det kompenseres for at jeg ble hoppet over i 2023 og 2024. Dette stopper også all jobbsøking andre steder i verden, der vanlige folk hever lønn. Fucker med hodet? Ikke nå lengre.
Men jeg går forbi min nye sjef, snakker med den gamle neste uke, fordi det må finnes andre oppgaver i et konsern med et par tusen ansatte hvor jeg kan bidra bedre. Bare det ikke dreier seg om en verktøykasse eller snøplog.
Og hadde beslutningsmyndigheten der jeg søkte jobb, faktisk tatt en beslutning før 10. desember, ville jeg vært lykkelig uvitende.