Noen italienere
Jeg har eid noen italienere de siste årene - her, et utvalg:
Lancia Kappa K er fremdeles i familien. Bil til 50000 kroner, sjelden som hønsetenner, gitt il yngste sønn for en slikk og ingenting, for å holde den i familien. Femsylindret, 201 hestekrefter - nå med over 200000 km på telleren. Bilen er fremdeles gull, men trenger en hellakkering.
Junior har brukt noen kroner på den. Det kommer ikke til å stoppe.
Bomkjøpet Fiat Spider. Jeg ga 100000 for en strøken bil. Det viste seg at den ikke var veldig strøken, så jeg fikk igjen 50000 og skyndte meg å selge den videre til noen med kompetanse. Man kan si mye om meg, men kompetanse på søttitallsbiler er ikke en av dem. Hadde den bare vært strøken.
160 hk Fiat Abarth, tunet til 180 hk (cabriolet). Her smeller det fra eksosanlegget ved hvert pådrag fra en 1,4 liters motor.. Jeg er - eller har vært - en røslig herremann. Fra 110 kilo til nå 73 etter en slankeoperasjon, men jeg har ikke krympet nevneverdig i lengden. Uansett, Fiat 500, i størrelse, passer selv en røslig mann. Selv om det er gøy å ha en slik, er den ikke helt passende for to-tre mennesker, og i alle fall ikke for konemor. For en entusiast (både bil og butikk) var dette nok et hakk i pistolskjefte.
Alfa 166 Collezione 241 hk Busso kjøpte jeg av en entusiast/pensjonist i Vestfold. Den ble formelt solgt som et rep-objekt av verkstedet som hadde servet den i en årrekke. Jeg aksepterte rep-objekt i forvissing om at den var godt ivaretatt. Her skulle likevel ikke verken verksted eller pensjonist stå ansvarlig hvis noe teknisk skjedde med bilen. Det gjorde heller ikke det.
Jeg la den ut på mobile.de i tillegg til finn.no. En franskmann bet på, og den ble eksportert til Luxembourg av denne franskmannen, fordi toll og moms og slikt. Bilen var spotless, men det er dyre biler å holde i orden, så et par tre måneders eierskap holdt for meg. Boris kom til Oslo, kjørte den sydover på min forsikring, og returnerte skiltene til meg ved ankomst Lux.
"Du er ingen entusiast," sa entusiastene i Cuore, da jeg kjøpte og solgte en Alfa 164 Busso. Klart jeg er entusiast. Entusiastisk eier, entusiastisk kjøper og entusiastisk selger.
Jeg har hatt tre Fiat Barchetta. Den første med kompis. Den andre privat, og denne kjøpte jeg i Madrid med 34000 km på telleren for 9000 Euro. Hadde avtale med et firma som ville ta den hjem til Norge for 1000 Euro, så skrudde han opp prisen med 500 til, så jeg tok fly til Madrid og kjørte den hjem.
Noen uker senere ble den solgt til en tidligere møbelfabrikk-eier ytterst i Oslofjorden for 180000 kroner, noe som er en uhørt høy pris for 131 hk 1,7 liters "liten båt". Den første jeg kjøpte, sammen med kompis, ga vi 40000 kroner for. Jeg illustrerer med begge her.
Et annet bomkjøp, var en japansk Alfa GTV, 2,0 V6 fra Belgia. Den hadde issues. Man skulle tro biler ikke rustet i Japan, men biler ruster i Japan også. Dette var en lidelseshistorie som tok halvannet år å fikse. Neste eier fikk også issues med ventiltikking. Ikke kjøp usett! (Bilen til høyre).
Min stolthet, Alfa 156 GTA. Vi var på ferie i Barcelona-området, uten returbillett. Det var fremdeles litt Covid rundt omkring, så jeg fant denne på et norsk Alfa-forum på Facebook, svenskregistrert GTA i Nice. 250 hk klassiker dette. Jeg tok fly med junior til Nice, møtte denne hyggelige svensken, kjørte tilbake til konemor i Spania, så kjørte vi hjem - gjennom omtrent elleve land. Lake Como var vakker, veien opp til Sveits ikke så helt borte vekk, der heller. Eneste nedtur på vei til Oslo, var siste overnatting på det som nok hadde vært et asylmottak de siste årene, og kurderen som tok oss imot, var glad i vodka.
Registerreima var ikke skiftet på lang tid på bilen, så jeg kjørte litt med hjerte i halsen, men den holdt. Norske verksteder skulle ha i området 25000 kroner for full service, men med god hjelp fikk jeg gjort jobben for 15000 syd i Sverige.
Bilen ble senere solgt til entusiast i Midt-Norge et sted. Hadde jeg hatt nok penger, og plenty p-plasser, ville nok flere av disse italienerne blitt i mitt eie. Som Tom Waits synger: Driving a different car every day, depending on how i feel".
Det har vært flere. Disse var verdt å nevne. I tillegg til denne, til dessert. Jeg leverte den tilbake bare et par dager etter kjøp, fordi det lakk bensin fra full tank og det var ingen god nyhet for nylagt asfalt på gårdsplassen. Jeg skulle nokk heller ha fikset lekkasjen for de få tusenlappene det ville kostet. Jeg ga lusne 119000 kroner for bilen. En Lancia Thema 8.32. Det står leseren fritt å google hva det er - i tillegg til Ferrarimotoren som sto i.
