Reklamasjon slankeoperasjon - et postulat
"Ser jeg for tykk ut i denne," kunne kona spørre, og for mitt bare liv kunne jeg ikke si ja. Selv hadde jeg 112 kilo på kroppen, og en betydelig pondus etter hvert, med BMI på 33. Hun kunne naturligvis si til meg at joda, du ser tykk ut i den, fordi du er tykk. Jeg, i motsetning til henne, blir ikke fornærmet, for jeg har speil og vet at hun har rett.
Så jeg ringte Ibsensykehusene AS
Jeg fikk en samtale med Leif, en av sjefene (legene?) på Ibsensykehusene. Han var på ferie i sydligere breddegrader sammen med kona. Vi hadde en ca. tyve minutters passiar før jeg bestemte meg for at joda, en Mini Gastric Bypass er greia for meg. Jeg hadde lest meg opp litt på forhånd på hjemmesiden deres. 20 minutters samtale er kanskje litt i overkant kort tid for å ta en slik beslutning. I det offentlige må man være sykelig overvektig (BMI over 35), ha noe tilleggssykdommer, som diabetes eller høyt blodtrykk - og man må gå på diett og gå på kurs i mange uker før man får innvilget operasjon.
(Foreslår å spørre KI eller google "slankeoperasjon kriterier".)
På Ibsensykehusene holder det å ha 100'000 kroner tilgjengelig, eller være kredittverdig. Da får man operasjon etter noen, i mitt tilfelle, dager. Komplikasjoner ble det snakket lite om. Potensielle farer og slikt. De opererer en langhelg, ti personer om dagen torsdag til lørdag. Tre millioner brutto kroner. Følgeoperasjoner kommer i tillegg, når vektnedgang er oppnådd, og tomskinnet etter forhenværende sideflesk henger som skjørter over hoftekammene. Det kommer en mail, nemlig, etter ni måneders tid.
Nå har det gått et år og noen dager til. Min BMI er på rett over 20, halvannet BMI-poeng over undervektig. Jeg har sett 69-tallet på badevekta i dag. 69 har i andre sammenhenger vært assosiert med hyggeligere greier, selv om praktiseringen er et tilbakelagt stadium. En ting er at jeg ikke helt kjenner igjen eller liker det jeg ser i speilet alltid, verken når jeg barberer meg, eller helfiguren jeg ser i speilet etter en dusj. En annen ting er fremdeles at jeg krangler med mat, nesten hvert eneste måltid. Om det smaker greit (det smaker aldri godt lengre), så kan magen krangle, det kan velte seg litt der nede. I tillegg kan det godt hende at jeg får en ufrivillig "bulimisk reaksjon" og må akutt snakke i den store porselenstelefonen.
For et par uker siden snakket jeg med ernæringsfysiologen på Ibsen. Vi ble enig i at jeg skulle forsøke, spise mere proteiner på dagtid, Babybel-ost ble foreslått, fordi proteininnhold. Jeg forsøkte. Kroppen sa nei, så fruen har laget overnight oats til meg, med yoghurt, havre, nøtter, frukt. Neida, jeg har gått ned ytterligere en kilo, selv med mandelcriossanter og annet (som også skaper ubehag i ne nedre regioner).
Om lag hver tredje dag gjør jeg nummer to. Det skjer også akutt, og jeg bør være i nærheten av et toalett når det skjer. Da legger jeg kabel på lengde med de utenlandskablene som går til Danmark. Når jeg trekker i snora, er det alltid fare for at det skal flyte over, så jeg forsøker å knipe av halvveis, trekke ned, og gjøre meg ferdig på runde to. Så går det en liten time kanskje, og runde tre stanger mot fiseringen. Pre operasjonen var jeg på daglige turer mellom 08:00 og 08:30, etter den første kaffekoppen. Heldigvis da i arbeidstiden, for da får man betalt for å gjøre fra seg.
Kona ser at jeg sliter, hver eneste dag. Selv hadde jeg håpet å stoppe på 80 - 85 kilo. Da hadde jeg kanskje fremdeles sett sunn ut. Nå ser jeg ut som jeg nylig er befridd fra Bergen Belsen. La heller ikke tonen i dette postulatet lure dere, Apple Health sier jeg er mildt deprimert, etter at jeg svarte på spørsmålene der. Jeg svarte forsiktig. Jeg kan ikke leve slik, ikke at jeg vurderer å avslutte livet - men heller at Ibsensykehusene setter alt på plass der de fant det for ett års tid siden.
Så får vi se da, om de svarer på dagens henvendelse. Legen som opererte har sjekket om ting er koblet som det skal kobles i en Mini Gastric Bypass, da jeg hadde gastroskopi tidligere i år. Joda, det så greit ut. Vi avventer eventuell reversering. Undersøkelsen ble gjort på det offentliges regning, fordi han arbeider på et Helse Øst-sykehus når han ikke drar til Gjøvik for å arbeide privat. (Det snakkes litt om hva det offentlige må betale for, etter private inngrep, men det tar vi ikke her).
Jeg forutsetter også at en reversering blir sett på som en reklamasjon. Jeg skjønner godt at mange er kjempefornøyd med de resultatene de oppnår etter en operasjon. Ikke alle, kanskje ganske få, har de komplikasjoner jeg opplever. Det er veldig fint når slikt virker etter hensikten.
Men jeg vil, som Jahn Teigen ville i sin tid: Bli bra igjen. Dog ikke like feit.