Ved en misforsåelse - Bacalao
La meg først si at dette er ført i pennen (tastaturet) etter en halv liter Rijoa og en orujo blanco. Det skal handle pm torsk. Det aller viktigste, er hva vi har i Norge, og det andre hva vi ikke har.
Tidlig på 1800-tallet var det krig i Spania. Napoleon/Frankrike invaderte Spania, under påskudd å "bare gå inn for å ta Portugal". Spania ble lurt, men...
...etterpå var greia at ultrakatolikker og liberale sloss om makten, og liberale i Bilbao (under innflytelse av den franske revolusjonen) og katolikker (som var mere... inkvisitører) i alle områder rundt Bilbao, hadde byen under beleiring. Religion, folkens.
Det hadde seg sånn, at en fiskehandler i Bilbao, før denne beleiringen, ønsket å bestille 20 - 22 kasser klippfisk fra Norge. Hvordan? De sendte brev, ordonnanser eller hva vet jeg, men bestilling ble sendt til Norge. (Dette var nesten 200 år før Island fant ut at å klorbleke fisk ville gjøre den mere visuelt appetittlig å selge til det Europeiske markedet).
En kommafeil (misforståelse) i bestillingen, gjorde at bestillingen gikk til Norge hvor den ble lest som 20 - 22'000 kasser klippfisk. Ikke 20 - 22 kasser. En norsk fiskehandler kunne ikke levere dette enorme antall, men samlet det han kunne fra kolleger, og sendte et sted opp mot 12000 flak klippfisk.
Mannen som bestilte dette, hadde ingen mulighet for å gjøre opp for seg, men hadde rike foreldre, så joda - han lånte penger av pappa for å betale, og satt i bunnløs gjeld til familien.
Hell i uhell? Bilbao ble beleiret av katolikker. Ingen varer inn, ingen ut, annet enn den jævla torsken som allerede var byen. Lang holdbarhet og greier, og antall beboere i Bilbao var ikke veldig mange flere enn 12 - 15000 mennesker. Bacalaoen holdt liv i befolkningen i drøye fire måneder. Det var ikke markedsføring, men beleiring, som reddet denne junior med kommafeil i familien, fra økonomisk ruin.
Jeg kommer fra Kirkenes, som nevnt. Vi hadde, til min store fortvilelse, fisk til middag fire, kanskje fem dager i uken - med grøt på lørdag og kjøtt på søndag. Vi hadde flyndre, saltfisk, røykt fisk, kveite, torsk - og en onkel på Svanvik, som hadde 2000 høns til eggproduksjon. Av og til slaktet han ned besetningen og vi hadde hønsefrikassé. Jeg hadde fisk et langt stykke opp i halsen før jeg flyttet til Oslo i 1981.
Hva med Bilbao, som bare hadde denne salta torsken? Jo, de hadde torsk opp til sju dager i uken, ingen flyndre, null sild - ingen kveite. De varierte torsken. De tilsatte hvitløk, sitron, løk, tomat, bønner, potet - opparbeidet et vell av variasjoner over tema torsk den tiden de var under beleiring.
Jeg har, de siste to ukene, og også tidligere i reiser i Spania, spist torsk (bacalao) som overgår det meste jeg spiser av torsk i Norge. Her i Bilbao, er det noen Michelin-stjerner. Åtte av disse stedene, serverer... torsk. I dag var vi på nok et sted. Fruen kjører gambas (reker) - jeg foretrekker, hvis det er mulig - sardinas - fordi det passer min mini gastric bypass mage bedre.
Likevel, når jeg får sjansen - som jo er oftere enn de gangene jeg kan spise sardinas, tester jeg torsken. I dag, en klassisk Bilbao Bacalao Pil Pil. Det er vår siste (og første hele dag) i byen, derfor må man bare kjøre det byen er kjent for.
La meg si at det var nydelig (islandsk kritthvit) fisk. Servert uten annet enn... fisk og gul saus.
La meg også si at det smakte... greit. Når det er sagt, jeg har spist så mye jævla god torsk i Spania, at Norge kan gå å legge seg. Det er en skam at vi ikke klarer å levere eller servere noe som er i nærheten av dette, hjemme på berget. På samme måte som at det er en skam at hjemmepublikum (i Norge, altså) må spises av med kjip og dyr laks, mens de i EU, kan spise norsk superior laks til en lavere pris enn hva vi betaler for "søppel" i Norge.
Jeg har sist torsk med fiken og pistasj i Vilanova i la Geltrü (pr. dato oversvømt), jeg har spist torsk med hvite bønner, og torsk med ristet hvitløk - alt fra råvaren Bacalao, og alt til et par hundrelapper pr. servering. Jeg har spist laksekoteletter som tilsynelatende har all Omega 3 intakt inne ved beinet og under skinnet, fremfor disse magre 4 x 125-grammene slakteavfall som er å få kjøpt fra Coop.
Nød lærer naken kvinne å spinne. Vi har pokker meg for lite nød i Norge. Vi har såpass lite nød, at vi sender ut superior råvarer og lar vær å ta vare på hjemmemarkedet vårt. Bilbao lærte noe. De lærte å lage knallgode ting med våre råvarer, under beleiring. I Nigeria lager de knallgode ting av våre tørkede torskehoder. Det er føkkings julematen deres.
Hva skal til? Nød? Jeg savner nå spekesild og poteter. (rømme, rødbeter og løk). Fattigmannsmat. Boknafisk, rødsei, kløvningshau, lettsaltet uer, skreimølje, sei og lever. Alt vi fikk fem dager i uken i Kirkenes, som lå med tranlokk oppe ved mandlene før helgen kom og den første skjeen med risengrynsgrøt dempet transmaken lørdag ved femtiden.
Hadde vi importert, ikke bare eksportert, så kunne vi laget stekepanner og jerngryter. Vi kunne spist tomater som smaker noe annet enn tomat, og sluppet å kalle tomater som faktisk smaker noe, for smakstomater. Vi kunne byttet. Fisk mot oppskrifter. Vi hadde ikke hatt behov for en dekkprodusent til å fortelle oss hva som er godt, og at vi må betale tusenvis av kroner for å smake på.
Vi kunne laget det hjemme.
A la plancha, for eksempel.